Gøymd under isen ligg livet på vent-små grønskodde knoppar mot tèla.
Dei drøymer om det som der oppe er kjent:at dei under sol snart får knela.
Dei sukkar i svevnen,små vårspiresukk-eg anar det under min såle.
Det er nesten som eit litt vàgt bekkeklukk-slik at eg nok meir frost kan tòle..
Ei aning i lufta,ein skimt av ny vår-eg held nesten pusten av age!
Vi held ut-vi strekkjest,vi tòler LITT meir..når vi snart i vårluft kan jàge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar