2. juni 2011

ATTGLØYMD

Ute stod eit tre i vårregn,rista av seg vinterhàm-strekte sønderfròsne greiner,
der det stod i tøveirsdam."Gje meg sol og ljose dagar,gje meg varme til min "kropp",
slik at eg kan risla av meg-kulde,frost og slå i knopp!"
Moder Jord var god-og høyrde,på det vesle treèts bøn.Og ho sende frå sitt indre,
strålar varme-vind i føn.Treèt vaks og bar fram frukter-gledde fleir enn sjølve seg.
Monge små,og nokre store-metta fekk ved landeveg....
Inne-godt og varmt i huset,sat eit menneske og fraus.Skutta seg trass stovevarmen-
einsemdkald ho sat der-taus."Gje meg varme til MITT indre,gje meg kjærleik,omsorg-
fred!Eg forsvinn om ingen ensar,det EG er-og tek meg med!Eg treng vatn,brød til metta-
men til LIVET treng eg meir!Eg er dødsdømd utan andre,som eit egg i attgløymd reir...
Sjå meg!Høyr meg!Gjer meg verdsett.Då kan EG òg dyrka fram:eigne frukter,delt med andre-
kjærleiksfrukt frå tøveirsdam..."

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar