VANDRING I SIN EGEN BOK
Siste kapittel var så skrevet ned-
reisen var over, nå fikk hun fred.
Alle de ordene som hadde vært-
de var nå brukt opp, oppspist-fortært.
Når permene lukkes, da er boken slutt-
men innholdet lever, hvert avsnittsminutt.
Hun lener seg bak og betrakter det skrevne-
vet at tilbakeblikk åpner en revne..
Blar likevel i sin vandringsnovelle-
Akk!-Hvor hun lyster til å fortelle!
Med langsomme blikk-skritt, hun rusler avsted-
til steder hvor sjelsrommet hennes får fred.
Så er hun ved omslaget, bredet er matt-
sidene lukkes...hun vandrer i natt..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar