3. juni 2011

Eg skriv for det meste på Nynorsk , godt blanda med eiga dialekt.Men, nokre gongar snik det seg inn eit anstròk av Bokmål..Her er eit:

EN HØNE-GJØR BONDEN METT

En høneflokk satt kaklende og kikket på veninnen,som klatret altfor høyt-og ramlet ned fra pinnen.
Nå lå hun der med nebbet igjen,det rykket i en fot."Tilpass!"sa høneflokken,"nå kan hun gjøre bot!"
Hun var av dem som trodde at hun var av edel rase.SÅ edel var hun ikke da de hørte nakken knase!!
Da Libby,som den døde het,kom hit til deres bur-kom hanen brusende som GAL-og ville gjøre kur.
Men,Libby hadde kun et mål:å briske seg med kroppen..hun klatret målbevisst avsted,og snart var hun
på toppen!Der kaklet hun i vei,og laget store scener.De andre høner tenkte:"Libby er visst Hvit Italiener!!"
Men,hva hjelper det med stamtavle,når nakken sier"KNEKK"???Da Libby tok en piruett,så gled hun på
en flekk!...moralen her er:Om du kun er dyktig til å skryte-da ender DU som høna-fort som mat i bondens
gryte!!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar