Skòdda ligg som band kring land, luftig-seig med tòlmod i.
Klebar seg som kvaehand, legg seg over, rundt-forbi.
Pressar tinninga mi heilt inn- trykkjer, mel og tygg!
Og mitt indre gjeng i spinn...ståket opp seg bygg!!
At litt fukt kan gjera slikt, kveste slik mitt åk.
Skòdda gjev oss dårleg sikt...vòna er ei råk!!
Redninga kjem ifrå Nord, pløger veg i snerk.
Blès vekk fukta over fjord...vekk med hovudverk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar