Alt det fargelause òpna seg,blømde og fekk liv!
Tèla gjekk i fròsne meg, eg fekk ein heilt ny giv.
Å koma ut av vinteren, utav sin eigen dvale-
er som å flyga, sikringslaust-som sumaryr ei svale.
Eg kastar meg på djupna ut.. for botnen ser eg ei!
Eg berre fylgjer fargane, og vårens varme leid.
Slik treng vi alle- oppvàkning, frå vinterkuldas klør-
det er ei fryd å kjenne på- ei sumarsòpa dør!!
Tèla gjekk i fròsne meg, eg fekk ein heilt ny giv.
Å koma ut av vinteren, utav sin eigen dvale-
er som å flyga, sikringslaust-som sumaryr ei svale.
Eg kastar meg på djupna ut.. for botnen ser eg ei!
Eg berre fylgjer fargane, og vårens varme leid.
Slik treng vi alle- oppvàkning, frå vinterkuldas klør-
det er ei fryd å kjenne på- ei sumarsòpa dør!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar