10. jan. 2012

Motivasjon

Ho sa til han: "Din til døden!"
Rak i blikket, hjartet brann.
Åra gjekk, og også gløden-
lovnader i gløymda svann.
Kva er det som gjer oss svake,
når vi bygde sterke er?
Trua ligg som sild i lake-
marinert med håpets bær.
Er det vanskeleg å lova?
Er det altfor lett å gå?
Somme håp stend attom nòva-
ventande på tru å få.
Din til døden er for alltid.
Kast det ikkje lett på hand.
Kjærleiken er seig og fotsid-
men er òg som fisk på land.
Plei din neste som ditt eige,
ikkje tenk for mykje fram.
Kjenn på hjarteslaga- seige,
ikkje kjenn på frykta- klam!
Stå med begge fotblad planta.
Stå i dèt som lukka gjev.
Håpet gjer at inkje vantar,
om du freistar strid og strev.
Betre enn å lova "EVIG!" -
er å lova "Her og no!"
For vi har eit liv med tilsig,
NO, er lukka for oss to!!

1 kommentar: