11. jan. 2012

Utsyn - Innsikt

Mitt vindauge er rama kring alt det som er der ute.
To stolar stend og samlar støv,treryggane er lute.
Ein ugraskvast held skugge for ei anna lita gro.
Dei stend der,veks seg ulike-men saman er dei to.
Arbeidarmaur ber byrdene til dronningmaurens fest.
Dei slit seg fram,i to og to-for saman er dei best.
Slik samskipnad på livets leid,det gjev oss styrke-no.
For stend vi saman har vi kraft-og lagånd gjev oss ro.
Mitt vindauge mot verda mi,har rama inn mi tru.
Ei tru på at vi saman kan i denne verda bu!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar