11. jan. 2012

...og bakom syng livet

Mitt kikhòl er lite, mot verda so stor-
blunkar eg, missar eg fokus.
Eg ser nesten ikkje dei finmaska spor-
eit snøsmelt, eit blad frå ein krokus.
Når stìret vert fastlåst i framtidsvisjon-
og eg ikkje lengre ser bak.
Då mistar eg målet, min fyrste misjon-
der fortida fronta mi sak.
For det som har vore, er maska so tett-
ihopvevde sjaklar frå livet.
Og gløymer ein dèt, slår vår lagnad retrett-
for det bakom oss, er oss givet.
No vender eg kikhòlet attom og bak,
og saufær det godt som har vore.
Og vegen framføre, den veit eg er rak-
og baklengskik-skal eg nok tòre!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar