10. jan. 2012

Òpningsseremoni

Saumen mot sårkanten, raknar og svinn
snart ligg det òpe og bart.
Hjartet - so nakent som nybarbert kinn
ligg og pulserar heilt vàrt.
Aldri har du openbèra-  slik no
aldri vist innsida ut.
Eg kjenner bruset frå ditt raude blod
sterkt, som den hardaste lùt!!
Lat meg ein reinsande tanke få gje
slik at du heilast på ny.
Ver ikkje blyg, eller vanskeleg å be
einsemd gjer ingen mann kry.
Lov ikkje at du skal vera her støtt
lovnadar kjem- og dei fær.
Sjå berre til meg med smilet ditt, bløtt
det som MI auge hev kjær.
So ligg du barbreitt, uendeleg klar
alt strøymer or deg som natt.
Eg tek imot alt det beste du har
all tid du evig har hatt...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar