Flaum

Det renn ei elv av tårer
inn i mitt stengde rom.
Den bølgjer og den bårer
den renn seg aldri tom.
Og somme tider brusar
den hardt mot døra mi.
So òpnast alle slusar
og elva den gjeng fri.
Men, andre gongar fløymer
den stille, mild og lat.
Og, alt det ville gøymer
og legg seg blonk og flat.
Då set eg gløtt på døra
og berre lèt ho stå.
Og ser kor ho vil føra
mi kjensle-elv, mi å..