Breid

Legg meg til kvild bak nattstengd dør-
og kyss vekk smak av dagen.
Stryk vekk alt det som vondt var, før-
og snu meg rundt, på magen.
Lat augo dine kila meg,
med lette streif av blåne.
Før du igjen, lyt gå din veg-
og dagen får deg låne..
Breid armane, kring kroppen min-
eg veit du dèt kan klare.
Kviskr stilt i øyro:" du er fin"-
èin gong før du lyt fare.
Slå på mitt ljos, so eg kan sjå-
konturane av kinnet.
Ditt blåe blikk med lysta på-
beheld eg vèl i minnet.
Før sova hentar båe to-
eg kjenner på ei smerte.
Men den er varm og nattegod,
den vermer sjel og hjerte.
Om du enn fær når dagen renn-
so er du med i stunda.
Og natta er vår beste venn,
..no vil EG også blunda...