Eg legg meg over på svale vindar
og lèt meg føra dit natta vil.
Og over dalar og spisse tindar
eg førest framover, tusen mil.
Ein blåleg tone stryk meg til tårer
eg kjenner vemodet legg seg bàrt.
Men alle sorgjer og alt som sårer
stryks burt med vinden som held meg vàrt.
Med sinnet òpe for alt som rørest
eg spelar natta sin kjærleikssong.
Eg anar ikkje kor hen eg førest
men veit eg landar i ljos- eingong.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar