Høgt, høgt over verda
der sola sit
er menneskja små og rare.
Når skal vi læra
at spott og spit
er noko vi burde lat fare?
Vi kjenner oss store
i ord og makt
men er ikkje større enn myggen.
Om sola seg gjorde
ei solkongepakt
då burde vi stilt oss i skyggen!
For det vi har gløymt
i vår framdrift, er
at vi kun er brikkar i rømda.
Oss vekk har vi drøymt
og Kong sol han ler..
han ser kva som er i kjømda.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar