23. juni 2012

Rutetid

So kom den- morgondagen, ny.
Den sjeldne, stille sorten.
Den var ikkje til mykje bry-
den opna våkenporten.
Mot ruta mi kom sola på
og ville ha meg ut,
og lokka: "her er meir å få-
til jente og til gut!"
Eg strekte kropp, og tøygde sjel
og fekk på morgonfjeset.
Og sa til sola: " Vent eit bèl-
med dette morgonrèset.
For eg må ha litt betre tid
og få litt mat i kroppen.
Men so skal eg nok gjera flid
og dingla litt i stroppen!"
Og sola venta trufast, ho
og vermde opp der ute.
Og eg vart både varm og god
av sola mot mi rute.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar