No gjeng vår dag til ende, med alt som i den var-
eg sidene kan vende- gjer baksida mi klar.
Og natteteppet- sova, det legg sitt mjuke vern-
rundt meg i draumalkova, og vàka døyvast- fjern.
Eit siste pust mot yta, den blåe dagen svinn-
og eg kan draumar knyta av nattetankespinn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar